Ansiktet er en av de mest krevende og samtidig mest beloennende tingene du kan tegne. Det er noe dypt menneskelig ved portrettegning. Et vellykket ansikt kommuniserer personlighet, folelse og liv paa en maate som knapt noen annen tegneform gjor. Og nettopp derfor er det saa frustrerende naar det ikke stemmer.
De fleste som provere aa tegne ansikter for forste gang opplever det samme: ojnene sitter feil, nesen ser merkelig ut, munnen er for bred eller for smal, og helheten ser rett og slett ikke ut som et menneskelig ansikt. Problemet er nesten aldri mangel paa talent. Det er mangel paa kunnskap om de grunnleggende proporsjonene og byggeklossene som et ansikt er satt satt opp av.
I denne guiden tar vi deg gjennom hele prosessen steg for steg, fra den toeme siden til et ferdig uttrykksfullt ansikt. Vi dekker proporsjoner, plassering av ansiktstrekk, skyggelegging og de vanligste feilene du bor unngaa.
Forstaa ansiktets proporsjoner foer du begynner
Det viktigste du kan lare deg foer du setter blyanten paa papiret er de grunnleggende proporsjonene i et gjennomsnittlig voksent ansikt. Disse proporsjonene er ikke absolutte, og individuelle variasjoner er nettopp det som gir hvert ansikt sin unike karakter. Men uten aa kjenne normen, kan du ikke avvike fra den paa en kontrollert og bevisst maate.
Halvpunktregelen for oyene
Den mest overraskende og viktigste proporsjonen aa kjenne til er at oyene befinner seg omtrent halvveis ned paa hodet, ikke naeere toppen slik mange instinktivt tror. Maal fra haarfestet til haken, og oyene vil ligge omtrent midt i denne distansen. De aller fleste nybegynnere plasserer oyene for hoyt, noe som gjor ansiktet for lite og barnslig. Denne enkle korreksjonen alene kan forvandle tegningene dine.
Fem oyelengder paa tvers
Ansiktets bredde paa oyenivaa kan deles inn i fem like deler, hver paa noyaktig en oyelengde. Det venstre oyet befinner seg i andre seksjon, det hoyre oyet i fjerde, og det er ett oyebreddes mellomrom mellom de to oyene. Nesen er omtrent ett oye bred, og munnen strekker seg fra den indre kanten av det ene pupillen til den indre kanten av den andre. Disse maalepunktene gir deg et solid rammeverk for aa plassere trekk.
Les ogsa: Hvordan tegne øyne realistisk
Vertikale proporsjoner
Ansiktet kan deles inn i tre omtrent like store horisontale soner vertikalt. Den ovre tredjedelen gaar fra haarfestet til oeyenbrynene. Den midtre tredjedelen gaar fra oyenbrynene til nesebunnen. Den nedre tredjedelen gaar fra nesebunnen til haken. Munnen befinner seg omtrent en tredjedel ned i den nedre seksjonen, altsa naeermere nesen enn haken.
| Trekk | Plassering | Vanlig feil |
| Oyne | Halvveis ned paa hodet | Plasseres for hoyt, naeere toppen |
| Nese | Mellom oyene og haken | For lang eller for bred |
| Munn | En tredjedel ned fra nesen til haken | For bred, strekker seg utover pupillene |
| Orer | Fra oyenbrynsnivaa til nesebunnsnivaa | For store eller feil plassert horisontalt |
| Oyenbryn | Rett over oyeeplet, gjerne litt utenfor kanten | Plasseres for hoyt eller for lavt |
Steg-for-steg: Slik tegner du et ansikt forfra
Nar du har proporsjonene i bakhodet, er du klar til aa begynne. Fol disse stegene i rekkefolgem, og husk at de tidlige stegene er lette konstruksjonslinjer som du kan viske bort underveis. Trykk lett med blyanten i starten.
Steg 1: Tegn grunnformen
Begynn med en oval eller en egg-form som representerer hodet. Den skal vaere noe bredere oventil enn nedentil, og spisse seg lett mot haken. Ikke prooktis aa tegne den perfekt med en gang. Tegn heller flere lette streker som antyder formen, og finjuster til du er fornooyd. Mange erfarne tegnere tegner grunnformen med en jevn, kontinuerlig belegsbevegelse og lar den naturlige variabiliteten i haanden gi liv til linjen.
Steg 2: Legg til hjelpelinjer
Tegn en vertikal midtlinje gjennom hele ovalen fra topp til bunn. Denne hjelper deg aa holde ansiktet symmetrisk. Deretter tegner du en horisontal linje halvveis ned paa ovalen, dette er oyelinjen. Legg til ytterligere to horisontale linjer: en for oyenbrynene i ovre tredjedel, og en for nesebunnen i nedre tredjedel. Disse fire linjene er kompasset ditt gjennom resten av tegningen.
Steg 3: Plasser oyene
Paa oyelinjen markerer du fem like seksjoner langs bredden. Oyene skal fylle andre og fjerde seksjon. Begynn med aa tegne en mandel eller en lett buet diagonalform for hvert oye. Det indre hjornet av oyet peker litt nedover, det ytre hjornet litt oppover paa et typisk voksent ansikt. Inni mandelen tegner du irisen som en sirkel, men husk at den ovre og nedre kanten av irisen vanligvis skjules litt bak oyelokkene. Pupillen er en liten moerk sirkel inni irisen, litt over sentrum.
Legg til oyelokklinjen langs toppen av mandelen, gjerne med en lett buet linje. Den nedre oyelokklinjen er noe flatere. Vipper vokser fra oyelokkskanten og bulder seg utover og oppover, ikke rett ut. Tegn dem som individuelle, varierende streker fremfor en klump.
Steg 4: Tegn oyenbrynene
Oyenbrynene befinner seg rett over oyeeplet, ikke hoyt oppe paa pannen. De begynner over det indre hjornet av oyet, buer seg oppover mot en toppunkt omtrent over pupillen, og skraaner deretter nedover mot et ytre endepunkt. Det ytre endepunktet er vanligvis paa omtrent samme hoyde som det indre startpunktet. Unngaa aa tegne oyenbryn som to tynne streker. Bygge dem opp med korte, haarvekstlinjer i veksretningen.
Steg 5: Tegn nesen
Nesen er en av de vanskeligste trekkene aa tegne overbevisende fordi den har lite kontrastefull kontur. I virkeligheten er nesen mye mer en tredimensjonal form enn en flat kontur. Begynn med aa markere nesens bredde paa nesebunnslinjen. Nesevingene er omtrent ett oyebredde fra hverandre. Tegn lett de buede formene som danner nesevingene, og antyd nesens side og bro med lette, forsiktige linjer. Skyggelegging er langt viktigere enn konturer for aa faa nesen til aa se riktig ut, noe vi kommer tilbake til.
Steg 6: Plasser munnen
Munnen befinner seg omtrent en tredjedel av veien ned fra nesebunnen til haken. Munnen er bred som avstanden mellom de indre kantene av pupillene. Tegn forst Cupids bue i overleppen, den karakteristiske dobbeltbuen som er ovre leppens sentrale trekk. Underleppen er gjerne fullere og rundere enn overleppen. Linjen mellom leppene, munnspalten, er den linjen du definerer tydeligst. Munnvikene har en liten nedoverpekende kurve som er viktig for aa faa munnen til aa se naturlig ut.
Steg 7: Tegn orer og hake
Orene strekker seg fra oyenbrynsnivaa til nesebunnsnivaa. De festes til siden av hodet langs den ytre kanten av ovalen. En ore er omtrent som en C-form med en komplisert indre struktur av folder og brusk. For en skisse holder det aa antyde den ytre formen og legge til ett eller to av de mest markante indre elementene, som tragus og den ytre oregangsfolden. Haken er et lett avrunnet punkt i bunnen av ovalen. Mange tegner haken for spiss. La den vaere rundere og bredere enn du instinktivt vil.
Steg 8: Legg til haaer og halsen
Haarfestet er gjerne litt innenfor toppen av ovalen, og haaret gaar ut over og rundt hodet og gir det tykkelse og volum. Ikke tegn hvert enkelt haar. Jobb heller med store former og tonale omraader, og antyd haarets retning med jevne, parallelle linjer i vekstretningen. Tenk paa haaret som en tredimensjonal hjelm med lys og skygge, ikke som en flat silhuett. Halsen fester seg under kjeven paa begge sider og er smalere enn hodet men bredere enn mange tror.
Skyggelegging: Gi ansiktet liv og dybde
Et ansikt uten skygger foles flatt og livlost. Skyggelegging er det som gir ansiktet tredimensjonalitet og karakter. Foer du begynner aa skyggelegge maa du bestemme deg for lyskildens retning og holde deg til den gjennom hele tegningen.
De viktigste skyggeonene i ansiktet
Uavhengig av lyskildens retning finnes det noen omraader i ansiktet som nesten alltid er i skygge. Aa kjenne til disse gjor det enklere aa skyggelegge overbevisende. De viktigste er:
- Under pannen og nesen, som kaster skygger nedover
- Sidene av nesen og nesevinggene, spesielt der nesen moter kinnet
- Oyelokkene og omraadet under oyet, der kinnbenet kaster skygge
- Over overleppen, under nesebunnen
- Under underleppen og langs haken
- Langs siden av ansiktet som vender bort fra lyskilden
- Under kjeven og langs halsen
Bygg opp skygge gradvis
Begynn med lette streker og bygg opp tonene gradvis. Det er alltid lettere aa legge til mer skygge enn aa fjerne for mye. Bruk hatching eller crosshatching i de moerkeste omraadene, og blend overgangene med fingertuppene eller en blendingspensel for myke, naturlige overganger. Husk aa la de lyseste omraadene, som pannen, neserygg og kinnbenet, forbli lyse. Kontrasten mellom lys og skygge er det som gir illusjonen av form.
Skyggelegging av oyet
Oyet er det trekket som krever mest oppmerksomhet ved skyggelegging. Det ovre oyelokket kaster alltid en liten skygge ned over toppen av irisen. Pupillen er alltid moerkere enn irisen, som igjen er moerkere enn det hvite i oyet. Det hvite i oyet er sjelden rent hvit, det har alltid noe tone og skygge. La et lite hvitt punkt staa igjen i irisen som speiling av lyskilden. Dette lille lyset gir oyet dens karakteristiske liv og gnist.
Ansikt i profil og tre-kvart vinkel
Nar du behersker ansiktet forfra, er neste steg aa tegne det fra andre vinkler. Profil og tre-kvart er de vanligste alternativene.
Profil
I profil ser hodet ut som en oval der baksiden av hodet er rundere og mer fremtredende enn mange tror. Ansiktet utgjor faktisk bare omtrent en tredjedel av hodets bredde i profil. Nesen stikker ut betraktelig fra ansiktsplanet. Munnen er lett inntrukket bak nesen. Oret befinner seg i den bakre halvdelen av hodet, ikke langs kanten som mange instinktivt tegner det. Bruk de samme proporsjonslinjene som ved frontalvisning, men forkorter dem for perspektiv.
Tre-kvart vinkel
Tre-kvart ansikt er den mest utfordrende og mest brukte vinkelen, fordi den gir mest dynamikk og personlighet. Her er midtlinjen ikke lenger sentrert, men forflyttet til en av sidene avhengig av hvilken vei ansiktet vender. Det fjerne oyet er litt smalere og mer komprimert enn det naere. Nesen peker mot den siden ansiktet vender. Bruk konstruksjonslinjer noyaktig som ved frontal visning, men ta hoyde for at alle avstandene paa den fjerne siden er forholdsmessig kortere paa grunn av perspektiv.
Ulike ansiktstyper og karakterisering
Ikke alle ansikter er like, og det er individuelle variasjoner som gir portrettegning sin kraft. Nar du behersker grunnproporsjonene, kan du begynne aa leke med avvik fra normen for aa skape karakterfulle og minneverdige ansikter.
En breiere kjevepaati gir et mer maskulint og markant inntrykk. En smalere og mer spiss hake kan gi et mer finlinjert eller mystisk uttrykk. Store oyne gir et ungdommelig eller uskyldlig preg. Dypt innfelte oyne gir et mer alvorlig eller interkontrollert utseende. Legg merke til disse trekkene neste gang du ser paa et fotografi eller observerer folk rundt deg, og not ned hva du ser. Observasjon er den beste laereren.
| Ansiktstype | Kjennetegn | Tegnetips |
| Ovalt ansikt | Balanserte proporsjoner, litt smalere mot haken | Den klassiske normen, god startform |
| Rundt ansikt | Bred kjeveparti, fyldig kinn, liten hake | Fremhev bredden, minimer linjer langs kjevens kant |
| Firkantet ansikt | Bred, markant kjeve, flat kinnbensstruktur | Sterk kjevekontur, geometriske former |
| Hjerteformet | Bred panne, spiss hake, fremtredende kinnbein | Betone kinnbeinhoyden og den spisse haken |
| Langt ansikt | Hoyt og smalt, lang nese og panne | Betone vertikal retning, horisontale elementer demper |
Vanlige feil og hvordan du fikser dem
Etter mange ar med portrettegning kjenner erfarne tegnere igjen de samme gjengangerfeilene. Her er de mest typiske, og hva du gjor for aa rette dem opp:
- Oyene sitter for hoyt: Ma alltid halvpunktregelen pa nytt og flytt oyene ned til midten av hodet
- Munnen er for bred: Sjekk at munnvikene ikke strekker seg utover pupillene
- Nesen er for liten eller flat: Tenk paa nesen som en tredimensjonal kileform og bruk skygge fremfor konturer
- Orene er for smaae: Husk at de strekker seg fra oyenbrynsnivaa til nesebunnsnivaa, noe som er lenger enn mange tror
- Haaret ser ut som en hjelm: Gi haaret volum og variasjon, og jobbe med lys og skygge inne i haarformene
- Ansiktet ser flatt ut: Jobb mer med skyggelegging, spesielt langs kinnenes sider og under nesen
- Ojnene mangler liv: Sett alltid et lite lys-punkt i irisen og sorg for at oyelokket kaster en liten skygge over oyet
Trening og fremgang: Slik blir du bedre
Portrettegning er en ferdighet som bedres drastisk med bevisst, strukturert trening. Her er noen ovelser og vaner som gir rask fremgang:
- Tegne ansikter fra referansebilder: Finn fotografier med god belysning og tegne dem fra observasjon. Fotografi med tydelig sidesbelysning er spesielt nyttig for aa se lys og skyggesonene tydelig
- Gjor en proporsjonsanalyse for du tegner: Studer referansen i 30 sekunder og identifiser de viktigste proporsjonene foer du begynner
- Timed sketches: Sett av to til fem minutter per skisse. Tidspress tvinger deg til aa prioritere de viktigste formene
- Kopier mesterverk: Aa kopiere tegninger og malerier av anerkjente portrettkunstnere er en av de eldste og mest effektive laeringsmetodene
- Tegne fra speilet: Ditt eget ansikt er alltid tilgjengelig som modell. Tegn deg selv fra speilet jevnlig og observer fremgangen over tid
- Fylle en skissebok per maaned: Konsistens trumfer alt. Ti minutter med ansiktsskisser daglig gir mer fremgang enn to timer en gang i maaneden
Oppsummering: Steg for steg mot bedre ansiktsskisser
Ansiktstegning kan virke overveldende i starten, men med riktig kunnskap om proporsjoner og en metodisk tilnaerming er det fullt oppnaajelig for alle som er villige til aa oeve. Huske de viktigste prinsippene:
- Oyene sitter halvveis ned paa hodet, ikke naeere toppen
- Ansiktets bredde tilsvarer fem oyelengder paa oyenivaa
- Del ansiktet vertikalt i tre soner: panne, nese og hake/munn
- Begynn alltid med grunnform og hjelpelinjer foer du tegner trekk
- Bygg opp skyggene gradvis og bruk de fem toneverdiene
- Haaret er en tredimensjonal form med lys og skygge, ikke en flat silhuett
- Trening er nokkel: fyll skisseboken med ansikter hver uke
Ta frem et ark og en blyant og begynn med et enkelt oval og de fire hjelpelinjene. Resten faller paa plass steg for steg. Hvert ansikt du tegner laerer deg noe nytt, og etter noen uker med jevn praksis vil du bli overrasket over hvor mye bedre skissene ser ut.