KUNSTNERE OM 1968

Hva betyr året 1968 for billedkunstnere? Vi har spurt et knippe kunstnere fra forskjellige generasjoner om å skrive en kort tekst om hva 1960-årene betyr for dem og hvordan de opplever at ideene fra denne tiden står seg i kunsten i dag. Svarene gir et bilde av ulike sider ved 1960-årenes kultur og kanskje også av hvordan ideene om 1968 har endret seg gjennom generasjonene.

Fra Norsk kunstårbok 2018

MORGENDAGENS KUNST I DAG – HENIE ONSTAD KUNSTSENTER I 50 ÅR

Henie Onstad Kunstsenter åpnet i august 1968. I denne artikkelen redegjør tidligere direktør Karin Hellandsjø for senterets historie og tverrkunstneriske profil.

Fra Norsk kunstårbok 2018

THE COUNTERCULTURE EXPERIMENT: CONSCIOUSNESS AND ENCOUNTERS AT THE EDGE OF ART

The unfortunate fate of the counterculture is that its story doesn’t blend well with either the narrative of the New York avant-garde or the political histories of the 1960s. While its commitment to social transformation divorced it from the histories of the avant-garde, its emphasis on culture and lifestyle alienated it from political histories of 1960s radicalism.
Elissa Auther was Keynote Speaker at the Norwegian Art Yearbooks's launch seminar at Kunstnernes Hus 10 November. The following text is her and her co-editor Adsam Lerners introduction to the anthology West of Center - Art and the counterculture experiment in America, 1965-1977 from 2012. Published with kind permission of the authors and The University of Minnesota Press.

PLAST OG JAKTEN PÅ DET IDEELLE MATERIALE

I denne artikkelen skriver professor i historie og vitenskapsfilosofi Bernadette Bensaude-Vincent om forholdet mellom plaststoffenes materielle egenskaper og om hvordan måten vi håndterer dem på har endret vært syn på naturen..

Fra Norsk kunstårbok 2017

PLEKSIGLASS SOM LOKKEMAT OG MULIGHET

Den britiske kunstneren Liam Gillick har gjerne blitt forbundet med den relasjonelle estetikken, som la vekt på betrakteren som medskaper av verket, og som ofte handlet om å tilrettelegge steder og situasjoner for sosial interaksjon. Men i motsetning til kunstnere som Rirkrit Tiravanija, som inviterte publikum til å samtale over et måltid, gir ikke Gillicks scenarier inntrykk av å våre laget for menneskelig aktivitet. Installasjonene hans i pleksiglass og aluminium handlere snarere om å analysere sosiale strukturer og organisasjonsmåter, og undersøke de romlige forutsetningene for menneskelig interaksjon. Inspirert av hans reflekterte forhold til materialene han jobber med, ba vi ham skrive om sin interesse for pleksiglass, et materiale han har arbeidet med i over 30 år.

Fra Norsk kunstårbok 2017

Side 3 av 12