FRA KRITISK DISKURS TIL GRØNNE UTOPIER
– OM KUNSTSATSINGEN I BJØRVIKA

Bjørvika Utvikling og prosjektet Slow Space skal bruke 15 millioner kroner på kunstprogrammet i Bjørvika, og satser på grønne prosjekter inspirert av den internasjonale Slow-bevegelsen. Det skaper positive assosiasjoner til området for kommende brukere og leietagere, men unngår man at kunst og økologi kun ender som ferniss spør Beate Petersen i denne artikkelen.

Fra Norsk kunstårbok 2012

FIRE KUNSTNERE OM UTSMYKKINGER, OPPDRAGSKUNST OG KUNST I OFFENTLIGE ROM

Hvordan er det å arbeide med utsmykking, kunst i offentlige rom og oppdragskunst? Vi intervjuet kunstnerne Jan Christensen, Marianne Heier, Victor Lind og Snorre Ytterstad som på forskjellig vis har arbeidet med denne typen prosjekter i en årrekke. Vi var spesielt interessert i om de opplevde at det var spesielle utfordringer knyttet til denne typen arbeid, og om det påvirket deres måte å jobbe på.

Fra Norsk kunstårbok 2011

Å SMEKKE BORGERSKAPET I TRYNET
– KORO OG MOTSTANSESTETIKKEN

KORO har utviklet sine ambisjoner fra å være en utsmykker av statlige bygg, til å ville være en aktør i samtidskunstfeltet basert på dialog og samtale, men også konflikt og utfordring av makt. Hva innebærer det at en stor statlig aktør som KORO har konflikt og utfordring av makt som ledetråd spør Kristian Meisingset.

Fra Norsk kunstårbok 2011

MUSEET SOM ET VERKTØY
– ET INTERVJU MED CHARLES ESCHE

I følge Charles Esche, som siden 2004 har vært direktør ved Van Abbemuseum i Eindhoven, er kunstfeltets viktigste oppgave å opprettholde en offentlig sfære for debatt og utvekslinger av meninger som han ser som truet ellers i samfunnet.

Fra Norsk kunstårbok 2011

KUNSTFELTETS SELVUTSLETTENDE RETORIKK

Hvordan kan kunstfeltet utvikle en sterkere selvdefinert posisjon i offentligheten når alt som venter oss er høyrepopulisme og offentlige nedskjøringer skriver Erlend Hammer.

Fra Norsk kunstårbok 2011

Side 8 av 11